Skip to article frontmatterSkip to article content
Site not loading correctly?

This may be due to an incorrect BASE_URL configuration. See the MyST Documentation for reference.

Datatyper

Authors
Affiliations
SINTEF Energi
SINTEF Energi
SINTEF Energi

For å modellere sviktsannsynlighet kan man bruke forskjellige typer data. Under følger en forklaring av datatypene vi bruker i AssetLife.

Ekspertvurderinger

Tidsestimater fra eksperter i form av persentiler, typisk P10_{10} og P50_{50}. Disse tallene beskriver tid til henholdsvis 10% og 50% av komponenter av en viss type har sviktet.

Eksempel: Gitt at du har 100 stykker av en type turbin med P10_{10}=20 år. Da vil om lag 10 turbiner forventes å ha sviktet etter 20 år.

Kontinuerlig sensordata

Kontinuerlig sensordata brukes her om målinger som er kontinuerlige i tid, for eksempel, temperatur- og trykkmålinger.

Tilstandskarakterer

Tilstandskarakterer fra 1 til 4 blir satt ved manuell inspeksjon, gjerne med intervall på 2-3 år. Tilstandskarakter skal optimalt settes per komponent per skadetype og følge kriterier gitt i tilstandskontrollhåndboka. Ved å studere serier av tilstandskarakterer kan man finne estimat for oppholdstid i de forskjellige karakterene (T1_1-T4_4). Dette gjør at man, basert på nåværende tilstand, kan estimere restlevetid.

Tid-til-svikt

Tid-tid-svikt er data som beskriver registrerte svikt av en type komponent, det vil si, datapunkter for total levetid. Sett i sammenheng med tilstandskarakterer er total levetid lik summen av oppholdstidene i karakter 1 til 4 (T1_1+T2_2+T3_3+T4_4).

Sensurering

Viktig for de to sistnevte datatypene er sensurering. Sensurering skjer ettersom inspeksjoner uføres med et visst inspeksjonsintervall. Det vil si, inspeksjonene er diskrete hendelser i tid. Degradering pågår kontinuerlig og man greier derfor ikke å fange opp eksakt tidspunkt for overganger mellom TKer eller svikt. Sensurert data gir et svekket grunnlag for estimering av oppholdstider og svikt. Graden av sensurering påvirkes av inspeksjonsintervallet. Jo lengre tid det er mellom inspeksjonene, desto større blir usikkerheten knyttet til når en feil eller tilstandsforringelse faktisk oppstod.

Datamengde

En annen viktig faktor er mengden data. Jo større datagrunnlag man har fra sammenlignbare komponenter, desto bedre grunnlag har man for å estimere sviktsannsynligheter. Dette er imidlertid utfordrende i vannkraftsektoren, da komponenter av samme type ofte har ulike tekniske oppsett og driftsmønstre, både mellom ulike kraftprodusenter og innenfor samme virksomhet. Dette gjør det vanskelig å få tak i store datasett.